De fleste nye kometer som besøker oss kommer fra en reservoar kalt Oortskyen langt ute der de har gått i bane som is og steinklumper siden solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden. Men i det siste har to kometer pluss en asteroide fra ukjente solsystemer langt borte i Melkeveien besøkt oss og blitt observert. Disse har ikke besøkt noe solsystem før utenom det de kom fra for milliarder av år siden.

Derfor er det ikke overraskende at kometen 3I/Atlas fra Melkeveien viser stadig nye sider ved seg selv, men ingenting tyder på at kometkjernen på ca 11 km har gått i oppløsning eller er en styrt romsonde fra et fjernt solsystem!

Men synlig for øyet har den aldri vært og blir heller aldri dessverre. Vi har imidlertid grunn til å tro at dette ikke blir den siste kometen eller asteroiden fra fjerne solsystemer som kommer i nærheten av oss så kan vi håpe at en blir synlig for det blotte øye en gang!

https://apod.nasa.gov/apod/ap250717.html

https://atlascomet.com/

Historien startet 1.juli 2025 da det ble bekreftet at et lite lyssvakt objekt observert i flere teleskop i ATLAS samarbeidet beveget seg på en måte som var spesiell. Teleskopene som er innstilt på å følge lyssvake objekt i vært solsystem fant at denne beveget seg litt raskere enn forventet for slike objekt. Det ble fastslått etter flere runder der banen ble peilet at dette var et objekt med hastighet som gjør at den ikke er bundet i noen bane rundt sola. Farten vil være 68 km/s eller 245 000 km/timen når den er nærmest Sola den 29.oktober i år. Dette tilsvarer herfra til Månen på halvannen time! Dette er langt over fartsgrensa for å bli fanget inn av Sola og havne i bane rundt vår stjerne. Dette er en en fart vi ikke før har sett hos noen komet eller asteroide. To slike objekt har vært sett før, men ingen så rask som denne som farer avgårde i en nesten rett bane gjennom vårt solsystem for første og siste gang. Objektet som fikk navnet 3I/ATLAS som det tredje interstellare objekt som ble oppdaget denne gang av teleskopkonsortiet ATLAS, kommer nærmest Mars av planetene. Avstanden den 2.oktober vil være 30 millioner kom mellom den interstellare kometen og Mars. det antas å være et kometliknende legeme der snø og stein for første gang på milliarder av år utsettes for lys fra et varmt legeme som Sola.

At himmellegemer som kommer inn i nærheten av Sola utenfra solsystemet er ingen helt uventet hendelse, de er bare ikke blitt observert før i 2017. Det er to viktige årsaker til det: størrelsen, både med hensyn til lysstyrke og diameter samt at vi ikke har hatt teknologi til å observere dem. Tradisjonelt ble kometer og småplaneter oppdaget av noen profesjonelle men oftest av amatører med høy frekvens av observasjonsnetter og passende teleskoper. Idag er det oftest observasjonsprogrammer dedikert til oppgaven med store datamaskiner som gjør jobben som oppdagere. Men interstellart objetkt nr 2 ble faktisk funnet av en amatør så det er ikke umulig! Vil denne vandrekometen våre noen fare for Jorda eller noen andre planeter? Den kommer nær plantene Mars og Jupiter, men ikke nær nok for kollisjon. Men kanskje nær nok til Mars til at en av sondene som går rundt den røde planet kan observere den eller noen av «bilene» vi har på overflaten der?

Kometen vil ikke på noe tidspunkt bli synlig for øyet, men i teleskop kan amatører også få tatt bilder av den der den farer gjennom kosmos med lys fra Sola! Den vil ligge best til for observatører på den sørlige halvkule og rundt ekvator. Den beveger seg på deler av himmelen som er over horisonten i Norge, men som vil være lite tilgjengelig siden den passerer nær sola som står lavt hos oss om vinteren som kjent.

Vi setter et spørsmålstegn i overskriften fordi vi avventer hva astronomene finner når objektet nærmer seg Jorda seinere i år. I følge en gruppe astronomer som har undersøkt den ved det nye Vera Rubin Observatoriet i Chiles så er «kjernen» omtrent 5 km stor og comaen eller støvskyen kanskje 10 km stor. Den er mest sannsynlig en en blanding av is og stein som ikke har mistet noe materiale før fordi den ikke har vært for nær en stjerne før. Den er mest sannsynlig slengt ut av et sol/stjernesystem for lenge siden ved en katastrofal hendelse vi kanskje kan finne ut om når vi får sett nærmere på kometens «hår og kjerne». Alderen er mest sannsynlig eldre enn vårt solsystem, kanskje 7 milliarder år, mens Jorda og de andre planetene og asteroidene er sammen med sola 4,6 milliarder år gamle. Dette viser den kjemiske sammensetningen med lavt innhold av C2 og Cyan CN som viser at den er blitt til i et ufrostyrret medium langt fra sin moderstjerne. Det kan bety at vårt solsystem er det førte kometen har truffet på siden den ble dannet. Dette gir oss et innblikk i interstellare forhold vi ellers neppe hadde kunnet observere. Vi kjenner til en håndfull stjerner i Melkeveien som er over 10 milliarder år og som har planeter i bane rundt seg. 3I/Atlas er også målt med mindre av andre karbonforbindelser i forhold til vann som kan tyde på at den kommer fra et stjernesystem som er eldre enn sola. Karbon og andre tyngre grunnstoffer dannes inne i stjerner og spres videre til nye stjernedannelser over tid. Kometen kommer altså fra en mer jomfruelig stjerne enn vår egen sol. Det er faktisk målt mer vann i den enn det er i de kometer som kommer fra vårt eget solsystem. Forholdet mellom nikkel/jern i kometen er også, i motsetning til alle kometer vi kjenner til, er sterkt varierende ettersom kometen nærmer seg sola. Kan være nok et tegn på at denne kometen møter en varm stjerne på kort hold for første gang.

3I/ATLAS vil være 270 millioner km fra Jorda når den er nærmest den 19.desember. Den vil være 210 millioner km fra Sola på det nærmeste på 29.oktober. Farten er da 68 km/s. Til sammenlikning er Jordas banehastighet 30 km/s.

Hvor unik er denne vandrekometen fra Melkeveien?

Nye data er om kometen viser at den faktisk er ganske unik, selv om vi har sett liknende også med kometer fra vårt eget solsystem.
NASAs James Webb-romteleskop observerte den interstellare kometen 3I/ATLAS 2025-aug-06 med sitt Near-Infrared Spectrograph (NIRSpec)-instrument. Kometen var på vei inn i en heliosentrisk avstand på rH = 3,32 au. Spektrale bilder (som spenner over bølgelengder på 0,6–5,3 μm) avslører en karbondioksid (CO2) dominert koma, tilstedeværelsen av vann (H2O), karbonmonoksid (CO), karbonylsulfid (OCS), vannis og støv.

Blandingsforholdet mellom karbondioksid og vann (CO2/H2O) i første del av møtet med Sola er blant de høyeste som noen gang er observert i en komet.

Men meldinger om at den har «eksplodert» etter passering av Sola og delt seg i flere deler er feil. Den har beveget seg noe raskere enn kun ved solas tyngdekraft, men ikke nok til å si at den går for egen maskin som et romfartøy fra et fjernt solsystem!

(Cordiner, M. A. et al., JWST detection of a carbon dioxide dominated gas coma surrounding interstellar object 3I/ATLAS (2025) – submitted to ApJ Letters, draft on zenodo )

Det lages historier om fremmede vesener som plutselig kommer med romskip mot jorda. Har det egentlig vært en stri strøm av dem i uminnelige tider? I en artikkel skrevet i 2020 men ikke fagfellevurdert, (https://arxiv.org/abs/2103.03289) ble det antatt at 7 slike kan passere innenfor jordbanen mellom Sola og oss hvert år. Det blir litt mindre enn en i måneden! Hvorfor har vi da ikke sett dem? Hvis det er slik så er de for små eller for mørke eller slikt for det er vel først nå vi har teknologi til å oppdage dem. Slik ar det vært flere ganger i astronomiens historie. Slik ble det da Gallileo Gallilei rettet det første astronomiske teleskopet mot Jupiter og fant at den hadde 4 godt synlige måner i bane rundt seg. De første planetene i bane rundt en stjerne fant vi å være en planet i bane rundt en nøytronstjerne som var like uventet for astronomene som Gallielos måner rundt Jupiter. En nøytronstjerne er jo restene av en massiv stjerne som har sprengt seg selv i stykker på slutten av sin levetid! Planeten burde egentlig vært sprengt vekk da!

Komet 3I/ATLAS er nok også et resultat av en voldsom hendelse i dens opprinnelige stjernesystem og astronomene håper å kunne følge den ennå en god stund for å se hva en slik interstellar, «jomfruelig» komet kan avsløre seg med.

Tor E Aslesen
Astrofysiker
Mediekontakt for Norsk astronomisk selskap