Maximum for the Leonids is at 17th of November

The Leonids in November

In almost all of November, with a maximum of around 17-18, you can see meteors from the Leonid meteor shower. This year it has its maximum near new moon that occurs on November 18. This swarm is linked to the periodic comet 55p/Temple-Tuttle, which was discovered in 1866 and which runs around the sun in an elongated orbit of 33.3 years. It has a path that extends from the Earth to Uranus’ orbit. When the comet is close to the sun and the earth crosses accumulation of the comet residues we can get a very active meteorstorm as it was in 1833, 1866,1966 and 2001. But moonless nights can make us see many of them and maybe some powerful fire ball or bolide. Since the comet is in its closest to the sun when the residues hit the soil, the speed of the pebbles it has parked in its track is up to 71 km/s. This is almost maximum speed. An object can have on the way into the soil atmosphere. It also means that they have short bright lanes that burn up many miles up in the atmosphere. But it happens strong fireballs can be seen from the side some pieces are significantly larger than small grains of sand.
https://www.space.com/34500- leonid- meteor-shower-guide.html
https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html

Etter midnatt 17.november skulle være den gunstigste tid å se svermen lavt i øst på himmelen.

Leonidene i november 1833. Det var 32 år før moderkometen for svermen ble oppdaget i 1865. I 1998 fant man ganske nøyaktig for første gang når svermen ville nå sitt maksimum.

Svært mange av de stjerneskudd vi ser på himmelen er knyttet til stjerneskuddsvermer som er løsmateriale fra kjente eller forsvunne kometer. Retning og hastighet forteller astronomene som det er svermere eller «frie» meteorer som kommer inn i jordatmosfæren.

Mange av svermene er knyttet til kjente kometer. For Leonidenes del er det kometen Tempel-Tuttle som kretser rundt sola i løpet av 33 år om gangen. KOmeten ble oppdaget i desember i 1865 av den tyske astronomen William Tempel i Marseilles og noen dager seinere i januar 1866 av den amerikanske astronomen Horace Tuttle ved Harvarduniversitetets observatorium. De har begge fått sitt navn på kometen som har den offisielle betegnelsen 55P/Temple-Tuttle siden oppdagelsene var uavhengige av hverandre.

I 2031-32 kommer kometen tilbake nær jorda og sola og vi kan håpe på at meteorsvermen får et oppsving i 2032 siden stjerneskuddene synes å henge i størrre antall rundt moderkometen.

De fleste stjerneskudd kommer fra små steiner på størrelse med sandkorn som treffer atmosfæren høyt oppe med opptil flere titalls kilometer i sekundet. De kan dermed ha en bevegelsesenergi som overgår en jernbanevogn i full fart og mye av denne energien blir avgitt som lys når den bremses opp nedover i atmosfæren. Derfor vil disse små steinene lyse opp hver gang de treffer jordatmosfæren.

For å treffe med fragmenter på jordoverflaten må de være «langsomme» dvs ca 20 km/s og gå i oppløsning mindre enn 20 km fra overflaten omtrent.

Leonidene kommer inn i atmosfæren i 71 km/s og derfor kommer de ikke ned til bakken i form av meteoritter, men fordamper og pulveriseres oppe i atmosfæren. Det er denne kollisjonen med atmofæren som lager lysstripene i stjerneskuddene.

Svermene får sitt navn etter stjernebildet som de synes å strømme ut fra. Dette er en perspektiveffekt akkurat som billys som nærmer oss fra det fjerne i mørket synes å komme fra et punkt på horisonten. Leonidene synes å komme fra stjernebildet Løven og geminidene ut fra stjernebildet Tvillingene(Gemini) og kommer hvert år i desember.

I år inntreffer disse to største «vintersvermene» mens månen er ny og himmelen derfor er mørk nok for å se mange stjerneskudd. Det er 3 år siden det var så gunstige forhold for disse to meteorsvermene.

Leonidenes utgangspunkt i øst. Castor og Pollux i Tvillingene og planeten Jupiter sammen med Procyon i Lille Hund danner en lettkjennelig rekke i sørøst.

Leonidene i november

I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. I år har den sitt maksimum nær nymåne som inntreffer 18.november. Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent. Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig. Måneløse netter kan gjøre at vi får se mange av dem og kanskje en og annen kraftig ildkule eller bolide. Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentilig større enn små sandkorn.

https://www.space.com/34500-leonid-meteor-shower-guide.html

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html

Tor E Aslesen
astrofysiker
leder i Norsk Meteornettverk

https://norskmeteornettverk.no/wordpress/

Legg igjen en kommentar