Nymånen (med solformørkelsen) 12.august gir muligheter for å se denne meteorsvermen når den når maksimum 12. og 13.august. Dens opphav og historie gjør den også til en viktig astronomisk begivenhet.

Perseidene fotografert fra Bishop, California;USA i 2024
(Foto:NASA/Preston Dyches)

I august begynner nettene å bli mørkere i Sør-Norge selv om lyse netter og midnattsol holder seg lenger nordover i landet. Vi kan nå igjen forberede oss på nye astronomiske begivenheter på en stadig mørkere nattehimmel. Men for å se en meteorsverm trengs et sted med god utsikt, lite lysforurensing og en god del tålmodighet.

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som selv farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene. Navnet sitt har den siden meteorstrømmen synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet, som ligger øst på himmelen om kvelden er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt omtrent som når du ser biler strømme mot deg i en mørk tunnel. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et punkt langt borte. De kan gjerne sees over hele himmelen selv om de synes å komme fra et punkt på himmelen.

Perseidesvermens kilde, komet Swift-Tuttle, har vært observert siden 1737 og har en omløpstid på 133 år rundt sola. Siste observasjoner av kometen var i 1995 på veg bort fra oss og sola. I neste runde rundt sola, i år 2126 vil den komme 23 millioner km fra Jorda som er det nærmeste på mange hundre år. Perseidene utgjør imidlertid ingen trussel for oss jordboere!

Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år, men har ikke helt vært noen stor suksess her oppe i nord siden den kommer på slutten av de lyse nordiske netter . Stjernene som er synlige om natten for tiden er bare de aller sterkeste og det er få perseider som er så sterke som disse stjernene i det hele tatt. Meteorsvermen er aktiv i hele august men har toppaktivitet nettene mellom 9. og 13.august. I år er det nymåne 12.august så i alle fall månen vil ikke være noen «forstyrrelse» for den som vil se stjerneskuddsvermen. Etter midnatt farer jorda rett inn i svermen og vi kan ha håp om å se flest mulig.

Det maksimale antall som kan observeres er beregnet til maksimalt 100 pr time. Dette gjelder kun for dem som har mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over hodet. Endel lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som kommer under horisonten. Perseidene er raske, de beveger seg med 59 km/s og derfor brenner de opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. Dette gjør imidlertid at svermen gir korte og sterke stjerneskudd.

Det er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller sterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut på morgensida.

Legg igjen en kommentar