Hva er en stjerneskuddsvermer og hvor kommer de fra?

De fleste stjerneskudd vi ser i natten er sporadiske romsteiner som i hovedsak går i bane rundt sola mellom Jupiter og Mars. Av ulike årsaker kan de få en bane som gjør at de også krysser innenfor Jorda. Når vi møter disse meteorittene som veier noen gram, men som går med mange kilometer i sekundet gjennom rommet så lyser de opp når de bremses i jordatmosfæren. De fleste blusser opp i noen sekunder og slukner. Er de ekstra lyssterke kaller vi dem ildkuler eller bolider som veier noen kilogram og da kan de fanges opp av f.eks. det norske meteornettverkets kameraer. Har vi flere gode nok observasjoner kan vi beregne banen den kom i inn i atmosfæren med og samtidig beregne sporet bakover og finne hvilken bane den hadde før den traff Jorden. De fleste meternettverket fanger opp er alene om banen de kommer inn med og da kaller vi dem sporadiske.

Men i noen tilfeller kommer de i flokk og følge og da kan de danne stjerneskuddsvermer. Men det er ytterst sjelden at de kommer i så store mengder på mange hundre i timen f.eks.

Stjerneskuddsvermer, der mange metoritter kommer inn i atmosfæren slik at det ut fra perspektivet ser ut som de kommer fra et punkt på himmelen har vært kjent siden oldtiden. Disse kommer ikke så tett vanligvis annet enn at det må observeres over tid for å finne om de tilhører en sverm. Man kan ikke alltid si at det stjerneskuddet, det kommer fra en sverm.og jo mindre intens en sverm er jo vanskeligere er det å si om den kommer fra en sverm.

Men det vi har funnet i moderne tid er at noen av dem er knyttet til kometbaner med de samme baner rundt sola. De er dermed materiale kastet av kjernen til slike kometer. Alle kjerner av kometer roterer og siden tyngdekreftene er svært svake på disse kjernene så slynges det hele tida ut løsmateriale som havner litt bak og litt foran og litt på siden av kometkjernen.

Vi kan si at det fins to slags stjerneskudd: de som kommer fra indre deler av solsystemet mellom Mars og Jupiter og dem som kommer som «kometstøv» fra det ytre solsystemet utenfor Neptun og Pluto. Det er disse som danner sterneskuddsvermer som Lyridene nå i april. Leonidene i november og geminidene i desember når jorda krysser deres baner hvert år.

Lyridene kommer fra komet Thatcher

Lyridene er en meteorsverm som har størst aktivitet natten til 22.april. Den er aktiv 16.til 25.april så vi skulle kunne se noen av dem selv om de mørke netter blir borte snart for våre breddegrader. Svermen har sitt opphav i stjernebildet Lyren med stjernen Vega som dominerende stjerne.

Mange meteorsvermer er rester i banen til kjente kometer. For Lyridenes del heter den komet Thatcher( C/1861 G1 Thatcher) som er en langperiodisk komet som bruker 415,5 år på et omløp rundt sola. 1861 er oppdagelsesåret gjort av den amerikanske astronomen A. E. Thatcher.

Lyridene er en av de eldste kjente meteorsvermer. Den er kjent fra kinesiske kilder fra 687 før Kristus.

Opptil 18 stjerneskudd i timen kan observeres i timene rundt midnatt. Et høyt sted uten sjenerende lys og litt tålmodighet gir de fleste observasjonene!

Tor E Aslesen
Mediekontakt Norsk astronomisk selskap