Halleys komet på Bayerux teppet(øverst) etter kopi på Naturhistorisk museum i Oslo (Foto: Tor E Aslesen)

Midt i oktober omtrent hvert år kommer en strøm av stjerneskudd eller meteorer ut fra stjernebildet Jegeren- eller Orion etter gresk mytologi. Meteorene kommer inn med en fart av 66 kilometer i sekundet og brenner opp med en lyshale etter seg. Farten gjør at stjerneskuddene blir korte og kraftige og at de går i oppløsning høyt oppe i atmosfæren og ikke faller ned på jorden. Men de kan produsere kraftige stjerneskudd som vi kaller bolider eller ildkuler. Disse kan lyse som fullmånen i noen sekunder. Når strømmen kommer tilsynelatende fra Orion så kalles de orionidene og de dukker opp mellom 2.oktober og 12.november hvert år. I en mørk natt kan 20 til 30 meteorer sees i timen på det meste. I år faller nymånen på 10.oktober som også kan regnes å være av de heftigste nettene for denne meteorstrømmen.

Utstrålingspunktet til svermen er omtrent der vi ville sett komet Halley om den var synlig der den befinner seg langt borte fra jorda nå for tida. Kometen som er oppkalt etter astronomen Edmund Halley (1656-1741) som fant at en stor komet omtrent hvert 76. år vendte tilbake nær jorda. En av gangene var i 1066 der kometen er avbildet på Bayeux teppet som minnes Vilhelm Erobrerens seier over den engelske kong Harold i slaget ved Hastings. Kometen har fått sitt tekniske navn 1P/Halley og noe av det materiale den har lagt igjen i sin bane rundt sola havner i vår atmosfære og brenner opp der som Orionidedesvermen.

Halley selv så kometen i 1682 og varslet at den ville dukke opp igjen i 1758. Han var selv dø på det tidspunkt, men han fikk dermed sitt navn knyttet til den store og spektakulære komet. Mange slike periodiske kometer er funnet siden, blant annet Swift-Tuttle som er kilden til augustsvermen Perseidene.

Siden vi også møter denne meteorstrømmen fra komet Halley også på den utstrømmende og ikke bare på en innstrømmende så lager også komet Halley en meteorskur i mai som kalles for Eta Aquaridene siden denne har sitt utstrålingspunkt i stjernebildet Vannmannen.

Den europeiske omsonden Giotto hadde et nærmøte med kometkjernen i 1986 og fløy gjennom dens strøm av is og stein og tok bilder. Det er fra denne kjernen meteorene i orioniden kommer fra.

Giotto romsonden fra ESA kom 605 kilometer fra kometens kjerne i 1986

Komet Halley vil komme tilbake i 2061 og det er antatt at den er observert siden år 240 etter vår tidsregning. Neste tilsynekomst vil være mye mer lyssterk enn den i 1986, som var den dårligste på kanskje 2000 år!

Tor E Aslesen, astrofysiker
leder av Norsk Meteornettverk

Legg igjen en kommentar